Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
KRONIKK Agderposten 25 oktober 2006, skrevet av Kjell Morten Bråten
MODERNITETENS ENSOMHET
Den amerikanske forfatteren og filosofen Marshall Bermann har sagt om modernitet: ”Å være moderne er å befinne seg i et miljø som utøver eventyr, makt, glede, vekst, forvandling av oss selv og verden – og som samtidig truer å ødelegge alt vi har, alt vi kjenner til, alt som vi er”.
Definisjonen, alene sett, kan nesten minne om dommedagsprofeti. Men det Bermann gjør, er å se moderniteten i relasjon til det førmoderne. Vår verden har vært gjennom en enorm utvikling. Vi kan ikke stoppe utviklingen, uten at vår verden blir rasert. Et resultat av utviklingen er at mange føler seg ensomme. Ikke en ensomhet i den forstand at det er en trist særhet, men heller en utilfredshet med livets innhold og mening. Jaget etter suksess og fremgang gir oss ikke alltid den lykken vi forventet. Modernitetens ensomhet oppleves nok verre enn det vi tradisjonelt tenker om ensomhet. Samfunnet i dag forventer fart og bevegelse, engasjement og suksess og det kreves at du er en del av dette.
Vi lever så absolutt i et miljø som utøver eventyr. Kulturer utveksles og avstander minskes. Vi har makt og posisjoner. Vi utdanner og utvikler oss, og teknologi og industri fører oss fremover og oppover. Vi finner glede ved å kunne reise jorden rundt og ha økonomisk trygghet. Fremgangen nytes, fjernt fra realiteter som krig og terror. Utryggheten påvirker oss kun i den grad at kanskje våre reisemål forandres, – og det er synd, tenker vi. Vi finner ikke lenger samme trygghet i tro og kristent livssyn. Vi har ikke tid!
Internet og mobilnett har revolusjonert våre kommunikasjonsmåter i jobb, skole og fritid.
Det er ikke uvanlig i dag at man finner kjæresten eller sexpartneren gjennom internett. Problemet tror jeg, ligger i at vi sitter alene foran datamaskinen. Vi møtes sjeldnere fysisk.
Psykologer og forskere strides om hvorvidt barn er blitt skadelidende av internett, dataspill og tv-titting. En avhengighet av veldig høyt tempo på opplevelser, kan skape vanskeligheter hos barn i vanlige sosiale relasjoner med andre, og føre til ensomhet. Multimediene er blitt den moderne tids barnevakter og kan sees som et resultat av foreldrenes tidsklemme.
Før i tiden, levde vi i storfamilien og jobbet sammen for føde og overlevelse. Dugnadsånden og familiebåndene var sterke. Så kom kjernefamilien med mor, far og 2,4 barn. Når du giftet deg hadde du ingenting. Mannen jobbet for å skaffe inntekter, mens mor var hjemme og passet barn. Skilsmisse unngikk man, - og når barna var store, hadde du akkurat råd til å få bygget på huset. I dag er det slik at samlivspartnere kommer og går. Statistikkene viser at mellom 40 og 45 prosent av inngåtte ekteskap kan forventes å bli oppløst ved skilsmisse. Det har funnet sted en funksjonstapping av familien i de siste hundre års moderniseringsprosess, og offentlige institusjoner har overtatt mange av dens roller, sier professor Thomas Hylland Eriksen. I dette ligger det at det offentlige har overtatt mye av oppdragerrollen gjennom skolefritidsordning, barnehage og skole. Stadig flere velger å bo alene (750.000), og statistikk viser at hver 3. husstand består av én person. (Ensliges Landsforbund)
Identitet og livsstil som ideal
Kropp og livsstil er blitt viktigere enn før for å skape identitet. Dette skyldes nok i stor grad den moderne mangfoldighet og oppløsningen av gamle normer. Før kunne en stor kropp være et symbol på velstand. I moderne tid viser kroppen om du er attraktiv eller sunn. 50 000 kvinner lider av spiseforstyrrelser. I jakten på idealet havner mange i et tomrom av ensomhet fordi kravene til idealer, blir for store.
Minoritetsgrupper utsatt
Innvandrere og homofile sliter ofte med minoritetsstress, fordommer og diskriminering. Dette fører ofte til en identitetskrise og man får følelsen av å havne utenfor ”normalen”.
Resultatet blir en slags statusfrustrasjon som igjen kan føre til ensomhet. Undersøkelser har blant annet vist at en av fire unge lesbiske/homofile, har forsøkt å ta sitt eget liv.
Nytenkning
Modernitetens ensomhet er en del av en utvikling som er vanskelig å stoppe, men jeg mener det er viktig å ta hensyn til den, særlig kanskje i en dagsaktuell debatt som psykisk helse. Det kreves nytenkning! Politikere snakker om økende sykefravær og spør seg lite om årsak til problemet. Politikere i Regjering og Storting er selv pådrivere til utviklingen og kravene som stilles til menig mann. Kortere arbeidsdager eller hjemmekontor er ikke nødvendigvis svaret. Men større valgfrihet, mindre forskjeller på ”høy og lav” og innkludere flere og gi større innflytelse, tror jeg er løsninger man kan være tjent med. Dette trenger ikke gå utover høye ambisjoner og høy inntjening! Vi presterer langt mer når vi føler oss inkludert og likeverdige.
I seg selv har moderniteten også har brakt oss mye positivt fordi verden er blitt mer global, økt toleransen vår og flerkulturell forståelse. Ensomhet er vanskelig å måle og det finnes nok store mørketall. Et svar til påstanden til Marshall Berman, er at ensomhet kan også være noe det moderne menneske i dag trenger, lengter og søker etter. Ensomhet i dag kan også bety en positiv selvstendighet.
Ny epoke – ny idealisme
Stadig flere hopper av karusellen og tar avstand fra modernitetens ideologi og den ensomheten moderniteten skaper. Helsefanatikere, motebransjer og andre ”forståsegpåere”, forteller oss hele tiden hva som er det ideelle. Hva hjelper det når kravene ligger så høyt og uoppnåelig, at det faktisk gjør mange ulykkelige, syke og ensomme? Hyllen vi setter ”suksesspokalene” på kan fort rase sammen når det viser seg at hyllen mangler skruer. og er dårlig festet til veggen. Suksessen kan bli tung å bære, og kan hende innser vi for sent at vi også har betalt en altfor høy pris. Holdepunktene våre er kanskje blitt borte på veien. Hvem skal vi vise frem pokalene til hvis vi står der ensomme tilbake? Jeg tror vi må begynne med oss selv og ta ansvar for egne ideal. Vi må styrke og utvikle det vi synes vi er gode på. Litt egoistisk i seg selv, men jeg kaller det for positiv egoisme. Kravene må senkes. På livets vei må vi ikke kun se fremover og oppover men også stoppe opp litt og se til siden. Jeg mener det handler om å godta oss selv og hverandre som vi er. Alle har en rett til å føle seg viktige og unike. Ensomhet er ikke moderne!
TANKER PÅ SENSOMMEREN - om dommedag og sånnt..
Dette må sies å være den rareste sommeren jeg tror jeg har opplevd!
Joda været har hatt en stor skyld i at jeg tenker sånn, her jeg sitter og kan skrive datoen 1.august. Kan vel knapt huske en dag i sommer hvor det har vært sol og så varmt at man kunne sitte ute hele dagen + kvelden. Faktisk satt vi ute en gjeng i går kveld og det var nydelig temperatur helt til vi skiltes ved 01.30 tiden - men da var det jo ikke sol før på dagen. Det er DET jeg mener! ;-)
Jeg jobbet jo på Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival fra 19 mai til 24 juni og DA var det faktisk kjempefint vær - og ikke en regndråpe - det jeg kan huske. Jeg begynte å jobbe der FØR jeg var ferdig med eksamene og jeg kjente at jeg var kjempesliten etter jobb og skole. Jeg så frem til resten av sommeren til å dyrke min store lidenskap HAGEN! I dag sitter jeg og ser en hage som nærmest er regnet bort. Blomster som bare ser triste ut og som har fått store arr på bladene eller blitt liggende nede og brukket etter vind og store mengder regn.
Har dere lagt merke til at det hvert år er værrekorder? Alt fra tørreste til våteste, vindrekorder, kulderekorder og varmerekorder. "det har ikke regnet slik siden 18 hundreognoe" sier metrologene. Kristne varsler dommedag. Tegnene står i Bibelen. Alt er ventet! hmm.. Men sa ikke meterologene akkurat at "det har ikke regnet slik siden 18hundreognoe?" "Det har ikke vært en slik orkan siden 19hundreognoe!" "dette er den største flommen siden 19hundreognoe!"
Noen ganger tenker jeg at de kristne higer etter bevis. Se, vi fikk rett! Dommedag er her!! Bare synd at den dagen dommedagen kommer har neppe folk tid til å reflektere så mye over hvem som har rett eller ikke.
Livets slutt ja... Dommedag og sånnt. Det snakkes om i kristne kretser som om de gleder seg. De er garantert en plass i himmelen må vite. En slags first-class billett hvor de er sikret de beste plassene med den beste serveringen og størst plass for beina. Resten får ta til takke med tourist-class, charter - trangt om plassen og det er ikke sikkert alle får blitt med. Ikke engang sikkert det er en second-chance.
Jeg sitter og undrer.. Hva med livet de lever på jorden? Betyr ikke det noe?
Jeg skjønner at man kan ikke oppføre seg som man vil for å få denne garanterte enveisbillett til Himmelen. Man må fortjene den. Men er det nok å smykke seg med tittelen K R I S T E N??? Hva er en kristen?
- er det han/hun som har blitt frelst en gang i løpet av livet?
- er det han/hun som er blitt født inn i en kristen familie med en far og en mor som kaller seg kristne?
- er det han/hun som går i kirken hver søndag?
- er det nok med søndagsskole i barndommen?
- hva med barnetro?
- hva om du er homofil OG kristen?
- hva om du har drept et menneske og SÅ blitt kristen?
- må du kunne tale i tunger?
- eller er det nok at du kan utenat noen salmevers i sangboken?
ELLER
ER DU SIKRET EN PLASS I HIMMELEN NÅR DU..
- har brukt store deler av ditt liv til å omvende andre til å bli som deg - kristen?
- har brukt store deler av ditt liv til å fortelle at du som kristen er bedre enn andre?
- har brukt store deler av ditt liv til å fortelle andre hva som er rett og galt etter hvordan DU tolker en menneskeskrevet Bibel skrevet for 2000 år siden?
- har brukt store deler av ditt liv til å fremheve at du selv kommer til himmelen men advarer alle andre at de står i fare for å havne i helvete uten å ha evne til selv å se at man er en synder på lik linje med alle andre?
Hva er synd? Kan synd graderes?
Er det like ille å lyve som å drepe?
Er du like stor synder om du begjærer dama som går på gaten i korte skjørt som at du er utro mot kona du har vært gift med i tyve år?
Er du like stor synder om du elsker en av samme kjønn som om du elsker en av det motsatte kjønn?
Jesus døde på korset for oss, heter det. Han tok vår synd på sine skuldre.
Betyr dette at vi kan synde så mye vi vil? Betyr dette at han satte vilkår for syndene? Ser Han bare syndene våre eller ser han også det gode vi har gjort?
Er himmelen også gradert? Jeg mener: Av alle mennesker som endelig har fortjent en plass i himmelen er det også plasser i himmelen som er bedre enn andre? Er gresset grønnere på andre siden der også?
Saken er jo at vi mennesker er ulike alle mann. Hva er et godt menneske? En som ofrer seg KUN for andre og som lever sitt liv HELT i tråd med Bibelen... Jeg merker når jeg skriver denne setningen at jeg tenker - det går jo ikke!!!
INGEN MENNESKER ER FULLKOMMEN! HVA ER FULLKOMMEN??
Er Mor Theresa fullkommen?
Er Martin Luther King fullkommen?
Er JESUS fullkommen?
Er Gud selv fullkommen?
Hitler selv trodde kanskje har var fullkommen og han ville skape mennesker fullkomne. Han ville ha sin ariske verden - alle andre gasset han i hel.
I følge kristne vil også Gud skape mennesket fullkomment. Noe gikk galt og et epletre, adam og eva og en viss slange sørget for at vi mennesker ikke ble slik Gud ville ha oss.
Er Gud eller satan størst? Noen ganger tenker jeg når jeg leser hva kristne skriver på blogger o.l. at de tror satan er størst. Jo det er sant! Jeg tenker det. Hvis jeg tror Gud er størst av alt og at Han er den som har skapt alt, bestemmer alt og at hans ord er lov - hvem er redd for satan da? Ikke jeg. Jeg tror ikke engang på satan. Jeg tror bare på menneskene. Ja og så tror jeg på en slags Gud - bare ikke på Bibelen, skrevet av mennesker. Skrevet av mennesker som har tolket Gud akkurat slik kristne gjør det i dag. Finnes det to like tolkninger av Guds ord? Nei.
I dag skriver vi 2. august. Det er grått vær i dag også!!! PUKE!!!
JEG ER SÅ LEI!!! Kanskje det er en satan allikevel... En som sitter der og godter seg over at mennesker blir redde for dommedag. hmm.. Smak på ordet. DOMMEdag. Den dag mennesker skal dømmes. Dette gleder de kristne seg til. Hovmod er jo en av de største synder. Verden er full av hovmodige mennesker som kaller seg kristne. De gleder seg til dommedag for da kommer de til himmelen. Jeg ber om at de ikke skal bli dømt....
JEG BLE FØDT NAKEN...
Jeg ble født naken jeg - ble ikke du også?
Jeg ba ikke om å bli født - men jeg må anta at jeg var velkommen!
Jeg må anta at jeg er et produkt av min mor og fars kjærlighet til hverandre og en del av deres planlegging av livet sammen.
Jeg ble født uten baggasje jeg - ble ikke du også?
Jeg har visstnok en halvpart hver av genene til min mor og far - men mange mener jeg ligner mest på min far.
Fra dag 1 fikk jeg tildelt en blåfarge - et blått armbånd, en blå lue - noe som skulle vise: Se dette er en gutt! Det ble min første "baggasje". Jeg var en gutt. Det var ikke nok at jeg hadde en penis som synlig bevis på dette. Jeg var gutt og skulle derfor ha blå klær, blå barnevogn, få gutteleker og leke gutteleker.
Apropos gutteleker. Jeg fikk masse gutteleker.
Jeg husker jeg fikk en fin lastebil av min far,
rødlakkert og blank. Tror den er like blank og nylakkert den dag i dag. Den var så fin på hylla mi på rommet mitt der den fikk stå til pynt sammen med de andre guttelekene. Jeg fikk etterhvert bøker også. Hardy-guttene! Frank Hardy hadde kullsvart hår, så svart at det nesten skinte i blått. Joey var blond tror jeg. Jeg husker ikke så godt for jeg syntes ikke han var så kjekk. Frank var tøff!
Jeg lekte i sandkasse jeg også. Lagde flotte veier så harde og fine og med vakre veikanter med hvite steiner og litt blomster. Jeg ble sinna når kameratene "brummet" for hardt med lekebilene og ødela og lagde spor i veibanen min som inntil da hadde vært som et nyskurt gulv. Steinene i veikanten som i den voldsomme, bråkete leken trillet ned "skråningen" og ødela de fine blomstene jeg hadde plukket og som så så triste ut i mangel på vann der de sto med beina i sanden. Var det nødvendig å bråke så fælt når man lekte med biler? Kunne de ikke late som at de var på en rolig søndagstur i stedet. Hvorfor var det nødvendig med all den brummingen? Gutter altså!!!
Jeg er født på landet og jeg elsket dyr. Jeg elsket å pusle rundt kaninene. Gi de nyplukket gress og rent vann i rene kopper. Fikk kaninunger også! Tror nok at det må skyldes en "arrangert" parring med nabokaninen. Iallefall forsto ikke mine foreldre hvordan den kunne få kaninunger der den sto alene inne i buret sitt. Jeg så min første og egentlig eneste fødsel. Jeg så moren som lagde rede noen dager i forveien. Jeg så hvor redd hun var og hvordan hun beskyttet sine små nøster.
Jeg har alltid likt rolige leker jeg. Vi hadde fotballag i grenda jeg vokste opp i og vi spillte kamper mot nabogrenda. Jeg var lubben og litt lat og likte ikke så godt å bli skitten - og jeg likte ikke så godt denne voldsomheten, brutaliteten når gutta spillte fotball. Løsningen var at jeg ble passiv kaptein fra sidelinjen. Jeg var da fortsatt med på laget! Og all min sympati lå da fortsatt hos det beste laget i bygda! Vi hadde en borg også. Med harde bråkete kamper også med nabogrenda. Indianer og cowboy. Jeg var selvfølgelig Høvding!
Jeg elsker brudepar! Ja jeg synes fortsatt det er noe av det vakreste jeg ser. Da jeg var liten klippet jeg ut bilder av brudepar fra ukebladene og festet dem opp på veggen på rommet mitt. Jeg husker også at jeg noen ganger lekte jeg var brud selv. Jeg var så fasinert av de lange kjolene som akkurat skulle dekke skotuppen. Jeg brukte mors gardiner og kreerte de lekreste kreasjoner. Hmm Noe måtte ha sagt meg at dette var en aktivitet som ikke tålte dagens lys - de ble iallefall gjort i dypeste hemmelighet.
Brudebuketten var et kapittel for seg. Jeg tegnet fantastiske buketter på papiret. Jeg elsket å se på familiens takkekortalbum og studerte de ulike brudebukettene. Ga de poenger og vurderte om den var for stor eller for liten i forhold til kroppsform til bruden eller fasongen på kjolen.
Blomster er jo fortsatt min store lidenskap.
Jeg ble født naken...
Jeg ble født i 1965 i en liten bygd i Gudbrandsdalen.
Jeg ble tildelt en blåfarge ved fødselen. Jeg var gutt og alle skulle se at jeg var gutt.
Baggasjen jeg etterhvert fikk var vel ikke preget av typiske gutteting.
INGEN snakket dengang om homofili. Når noen kommenterte at jeg var "femi" så gikk det mere på det at jeg var lat, spesiell, ville ikke være med på typiske bråkete gutteting. Jeg likte bedre å sitte sammen med min mor når hun fikk besøk av damene. Gå ut og lek!! I dag kan jeg nesten huske det som: Gå ut og vær normal!!
Jeg husker jeg hadde både guttekjærester og jentekjærester på barneskolen. Den mest naturlige ting det! Jeg likte jo like godt "Per" som "Kari". Tror "Per" visste at jeg likte han godt også. Men mer på det plan at han oppnådde fordeler av det. Det var jo jeg som hentet ballen hvis han sparket den langt vekk. "Per" likte nok det. Men så begynte jo barna å kalle meg femi og femidott. Jeg begynte å forstå at jeg ikke skulle hente ballen til "Per" hver gang. Han fikk jammen hente den selv noen ganger også. Men han var jo søt da... Men jeg holdt DET for meg selv.
Jeg tror nesten jeg kan huske første gang noen gikk etter meg på hjemveien og skrek HOMO! Jeg tror endatil jeg lo litt sånn usikkert første gang. Hva var det? Homo? De gjorde rare bevegelser med hånden foran buksa.. Idag vet jeg at det var "runkebevegelser". Homo ja.. Jeg ante ikke hva det var. Og når de sa at jeg var homo så skjønte jeg jo at det ikke var akkurat noe bra egenskap å inneha. Tror i dag at det ikke var alle andre heller som visste hva det var. Men homo skrek iallefall alle etterhvert. Etterhvert skjønte jeg hva det betydde også. Å være forelsket i "Per" eller Pål eller Espen var altså feil. VELDIG feil!
Jeg hadde fått en baggasje som ikke var så bra å ha. Baggasjen ble etterhvert gjemt innerst inne i skapet. Der det var mørkest. Der det var kaldest. På øverste hylle. Langt, langt inne i skapet.
Tror ikke jeg tenkte så mye på hvem som hadde gitt meg denne baggasjen da. Jeg trodde etterhvert at jeg var den eneste i hele verden som hadde den. Jeg trodde jeg kom fra en annen planet. Jeg trodde det var meg mot dem. Dem? Jo det var alle andre det. Foreldre, søsken, venner, skolekamerater, lærere, naboer, ALLE. Men jeg tror jeg var underdanig. Det var jo meg som var feil og alle andre var riktige.
Jeg tenker i dag også hvem det er som har gitt meg denne baggasjen. Og jeg ser jo at dette diskuteres i media, blogger, forskere, blant mennesker.
Hva inneholder så denne baggasjen? Er denne baggasjen så fryktelig å eie?
Jeg hadde en lykkelig barndom. Det er helt sant! Jeg levde i en verden som ikke var bare blå. Den inneholdt masse farger. Flere farger enn alle brudebukettene jeg tegnet inneholdt.
Skolen var også bra. Inntil... Men innimellom var den allikevel bra. Kameratene likte meg jo! Jeg har alltid hatt masse venner. Men jeg også hatt mest jentevenner.
Jeg var morsom! Det ble masken jeg tok på meg. Jeg ofret min homofili - den var jo godt gjemt - og ble morsom i stedet. Morsom og snill.
Folk har alltid utnyttet meg. Det skjer den dag i dag.
Baggasjen jeg fikk har kostet meg mye. Hvem søren ga meg den??
Det tok mange år før jeg skjønte at denne baggasjen var en gave. Tok sikkert 30 år!
Etterhvert som årene gikk har jeg jo turt å ta frem denne baggasjen - sånn litt forsiktig i begynnelsen. Sånn kjapt ut av skapet og fort inn igjen - i begynnelsen.
Jeg husker ikke dagen jeg forsto at flere hadde samme baggasje. Men jeg husker godt de årene jeg sammen med alle andre forbannet de som hadde slik baggasje. Jeg husker godt homoen i bygda som alle snakket om. Hvordan går det an? - kunne jeg si. Forferdet over at noen kunne ha sex med en av samme kjønn. Forelske seg i en av samme kjønn.. "Per..." Joda.. jeg visste det. Og jeg forsto denne homoen så altfor godt. Jeg forsto denne homoen bedre enn alle andre.
Denne homoen er i dag en av mine beste venner. Takk ! Du vet hvem du er...
14 A4 håndskrevne ark. Hele livet mitt. Alle tankene mine. Tatt ut av baggasjen. Åpnet og lagt ut. Skrevet, lest, gang etter gang. Hele livet mitt. Hele sannheten. Nå eller aldri. Hele livet mitt. All min baggasje. Brettet ut. Like nakent som den dagen jeg ble født.
